Katt med separasjonsangst!

Moderator: Moderatorgruppen

Användarvisningsbild
GothQueen
Inlägg: 81
Blev medlem: 10 maj 2007 18:40
Ort: Planeten Tellus

Katt med separasjonsangst!

Inläggav GothQueen » 26 jun 2007 16:08

For et par dager siden fikk jeg og samboeren min en tre måneder gammel katt.

Kjempe søt!

Eneste problemet er, katten er liv redd for å være alene!
Dersom vi forlater rommet, så tar det bare tre minutter før den begynner å skrike.
Også gjemmer den seg under sofaene og bordet, mens den skriker.

Det er veldig lite koselig å høre en kattunge som skriker!
I natt tok vi den med i senga, slik at vi slapp å høre på den skrike hele natta.
- Jeg ønsker ikke å ha en katt i senga de neste 8 - 10årene!

---

Hvorfor får dyr separasjonsangst?
Er det mest vanlig at hunder får det?
Siden det bare er hundenes tilfeller vi hører om!

Hva gjør at et dyr blir redd for å være alene?
Selv om det er fullt opplært av mora!

Hvordan blir man kvitt separasjonsangst?
(spesiellt hos katter)
Er det i det hele tatt mulig å bli kvitt det hos en katt?

---

Spørs om dere vet så veldig mye om dyr, jeg vet hvordan man blir kvitt separasjonsangst hos hunder, men det samme vil ikke fungere på katter!
For de er ikke flokk dyr på samme måte som hunder.

Men, det er jo bare psykologisk!
Det er noe oppe i hodet til katten min som gjør at hun er liv redd for å være alene.

Jeg er villig til å prøve alt dere foreslår (så lenge det ikke er misshandling)
:?  :roll:

Mennesker kan jo også ha separasjonsangst...
Why? How? What???

Användarvisningsbild
Avantgardet
Inlägg: 8884
Blev medlem: 06 okt 2006 22:33
Ort: Socialklass III

Inläggav Avantgardet » 26 jun 2007 16:10

Lämna den ensam en längre stund. Den lär sig.
En god vän om mig: "Inte ens hans egen mor tycker om honom!"

Användarvisningsbild
GothQueen
Inlägg: 81
Blev medlem: 10 maj 2007 18:40
Ort: Planeten Tellus

Inläggav GothQueen » 26 jun 2007 16:13

Nei, det er det den ikke gjør :-S
Den sitter gjerne oppe hele natta og skriker...
Why? How? What???

Användarvisningsbild
Sökande
Inlägg: 375
Blev medlem: 12 apr 2007 14:03

Inläggav Sökande » 26 jun 2007 16:50

Det gjorde min katt med, den var livrädd i flera dagar och satt bara och gömde sig under möblerna. Men när ett par barn kom på besök ett par dagar senare fick den lust att leka och efter det mådde den jättebra.
Quod nihil illi deerat ad regnadum praeter regnum...

Angelina
Inlägg: 1666
Blev medlem: 21 aug 2003 02:04

Inläggav Angelina » 26 jun 2007 17:09

Vill du inte ha din kattunge i sängen, så ge bort den. Katten behöver närhet, särskilt när den är så liten. Den är inte redo att lämnas ensam än.
Varför vill du ha katt, kanske du ska fråga dig?

Användarvisningsbild
GothQueen
Inlägg: 81
Blev medlem: 10 maj 2007 18:40
Ort: Planeten Tellus

Inläggav GothQueen » 26 jun 2007 18:54

Jeg har hatt katter hele livet mitt.
Så det ble liksom bare en selvfølge at jeg fikk meg min egen, da jeg flyttet hjemme i fra, men når den ble påkjørt, så skaffet jeg meg en ny en.
- Denne gangen en innekatt, som bare får slippe ut på terassen
(Stor terasse med masse plass til å springe på)

Katten er tre måneder gammel, det er da kattene (i naturen) har forlatt mora si for to måneder siden.
- Katter er fullt utlærte og kan klare seg helt alene når de er en måned gammel.

Alle dyreforretningen og veterinærer sier at dyr IKKE skal ligge i sengen din, fordi da sover du sammen med dyrets anal bakterier, munnbakterier og div. midd som dyret tar med seg.

Katten er ikke liten lenger når den er tre måneder, Angelina!
Da er det bare to måneder igjen til den er kjønnsmoden og skal ha sine egne unger!

---

Katten oppfører seg helt normalt når vi er i samme rom, den tussler rundt, leker, spiser, sover (den har en egen seng) og er liksom bare slikt som katter på den alderen er!

Nå har jeg vært i naborommet med døra på gløtt i ca to timer, og den mjauer enda.
:-S

---

Grunnen til at jeg faktisk vil ha katt, er at det er veldig kjedelig å sitte helt alene i leiligheten når typen er på jobb hele dagen (jeg jobber jo ikke!) og det er veldig mye selskap i en katt!
Why? How? What???

Angelina
Inlägg: 1666
Blev medlem: 21 aug 2003 02:04

Inläggav Angelina » 26 jun 2007 19:09

Grejen är att jag är helt på katten sida.
Man ska lyda sin katt.

Och INTE lyssna så mycket på vad veterinärer säger. I naturen, där sover människan med djuren. Och i naturen, så överger inte kattmamman sina ungar vid fyra veckors ålder. De är inte kapabla att ta hand om sig själva då.

Katter, särskilt innekatter, bär knappast på några bakterier som är skadliga för dig, såvida du inte är allergisk.

Veterinärer brukar också säga att katter ska äta samma mat hela livet, vilket du absolut inte ska tro på. De är sponsrade av Iams eller annat företag, som vill att kattägarna ska hålla sig till deras märke helt enkelt.

Låt katten få som den vill. Då blir alla glada. (under pistolhot)

Jag har också haft katter hela livet, och hundar, och nu även ödlor. Fast just nu är jag helt utan djurkontakt. Ja, förutom er då. Men ni går inte att klappa.

Vad heter missen då?
:)

Användarvisningsbild
GothQueen
Inlägg: 81
Blev medlem: 10 maj 2007 18:40
Ort: Planeten Tellus

Inläggav GothQueen » 26 jun 2007 19:20

"missen"?... O.o
Svensken min er ikke så stødig! hehe!
:roll:  :oops:

---

Men det hjelper jo ikke å la dyret bli enda mer tilknyttet oss, når det fra før av føler at det ikke klarer seg alene!

---

I norge er ikke veterinærene sponset av noe som helst merke
(Det er ikke lov her, så vidt jeg har forstått!)

---

Dyr skal ikke spise det samme hele livet sitt, men de skal heller ikke spise menneskemat.
Why? How? What???

Angelina
Inlägg: 1666
Blev medlem: 21 aug 2003 02:04

Inläggav Angelina » 27 jun 2007 00:23

Missen- katten.

Men den behöver bli tilknyttet just nu, eftersom ni just fått den. En period av tilknyttelse. När den sedan känner sig trygg med sina nya "föräldrar", när den vet att den kan lita på er, så lugnar den ner sig och kommer att klara att bli lämnad ensam utan problem.
Nu tror den att den blir övergiven varje gång.

Användarvisningsbild
GothQueen
Inlägg: 81
Blev medlem: 10 maj 2007 18:40
Ort: Planeten Tellus

Inläggav GothQueen » 27 jun 2007 00:46

Vi har ikke gitt den noe navn ennå, men vi har noen navn i tankene.
Jeg vil helst unngå et "typisk kattenavn".
Det blir liksom så kjedelig når det er 100 andre katter som heter det samme!
HeHe!

Kattja, vil jeg at den skal hete, HeHe, det hadde vært kult!
Annyway...

Katten forsvant i tre dager, før vi skulle hente den, og da skulle man tro at den var i stand til å være alene.
For katter forlater ikke "flokken" når de føler seg utrygge.
Og de har en helt utrolig rettningssans.

Men men!
Vi vil helst ikke ha den i senga, men dersom den mjauer og skriker, så får vi vel ha den i senga, også vil den vel roe seg ned etter noen dager, eller noen uker.
*forhåpentligvis*
Why? How? What???


Återgå till "Psykologi"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 21 och 0 gäster